Kari Nord
Samklang
Performance
Når alt blir ett – en forestilling i samklang
Noen ganger oppstår det noe helt spesielt. Et øyeblikk der kunstarter smelter sammen, der grenser viskes ut og publikum inviteres inn – ikke som tilskuere, men som medskapere. Slik var det i Arvid Hanssen-huset denne kvelden. En forestilling hvor musikk, dans, sang og billedkunst ga oss en opplevelse som satte seg i kroppen.
Det hele startet med stille spenning. Torbjørn Heide Arnesens instrumentale toner åpnet rommet, mykt og søkende. Så kom cellistenl Bernt Simen Lund inn, og fylte salen med levende strenger. En folketone her, et brudd i klangen der – som om musikken lette etter noe.
Og så åpnet dørene seg.
Inn kom Kartellet. Danserne Sigurd Johan Heide og Lars Frihetsli, sanger Karin Storvoll – og med dem et stort hvitt lerret. Publikum holdt pusten. På lerretet lå billedkunstner Kari Nordheim, som ble båret frem mot scenen. Der – akkurat da – ble scenen forvandlet: til dansegulv, til malerrom, til klangbunn for noe som ikke helt kunne forklares, bare erfares.
I bakgrunnen startet Kari å male, med Kartellet som rytmisk følge. Tonene fra cello fant veien gjennom rommet, mens dansens bevegelser bød på både motstand og støtte. Staffelier ble reist. Slåttestev fylte luften – og med dem: puls, iakttakelse, konsentrasjon.
Så steg stemmen til Karin. Klare toner fra Dyrøysangen fant vei ut i rommet – og ble møtt.
Publikum fikk være med i sang og takt, og plutselig fyltes rommet med kveding, - en tradisjonell sangform fra folkemusikken.
Og ikke nok med det: de ble invitert opp. Til scenen. Til lerretet. Til å være en del av det som skjedde.
Publikum steg frem, sto side om side med danserne, med kunstneren, ved det levende lerretet som endret seg i takt med deres nærvær. Farger og former vokste frem, endret retning, la lag. En slags symbiose oppstod – mellom kunst og kropp, mellom verk og virkelighet.
Og så – i et plutselig, vakkert skifte – ble taktstaver forvandlet til store malerpensler. Kun celloens toner fylte scenen. Malerpenslene løftes som taktfaste penselstrøk i luften – av to dansere, en sanger og en kunstner. Sammen fylte de lerretet med bevegelige farger, med rytmiske former. Ett felles verk ble skapt. En flerfoldig kunst ble til, foran øynene våre.
Takk for en forestilling som utfordret oss. Som inviterte oss inn i undringen, og lot oss kjenne på hva kunst kan gjøre – når den får være levende, åpen og delt. Vi trenger flere slike øyeblikk. Flere rom der uttrykk møtes, og vi får være mer enn publikum.
- Kulturuka i Dyrøy
Trine Strand
Foto: Kim van Dorst, Flokk design
