Bokprosjekt

Råutkastet er skrevet og jeg arbeider nå mot utgivelse.

Utdrag av bok fra kap 4:

«Å BLI BEVEGET

Oppvarmingsøvelsene ga deg stillhet for å kunne lytte deg inn. 

Du vil erfare at noen av de malte kombinasjonene vil forekomme som rolige, vage eller usikre. Andre igjen vil være mer majestetisk eller til og med krevende.

Det kommer sterkere etter hvert denne anelsen om hvordan penselen skal beveges. Du kommer til å kjenne forskjellen på når du bevisst pynter og dekorerer bildet ditt og når du henter informasjon fra det som klinger med deg.

Gjennom å bli kjent med deg selv som den du er og å bli bevisst din retning i livet og erkjenne den, gir det deg et fast punkt. Med det faste punktet kan du slippe tankekontrollen og lytte. Du kan lytte med hele kroppen utenfor sympati og antipati. Uten å vurdere om det er bra eller ikke. Du tar til deg informasjon med det som da er en ren tanken.

Å bli berørt gjennom å lytte kan forklares med hvordan du kobler fra forutinntatthet. Gjennom hørselen, kan vi fange opp tonefrekvenser. Vi kan tydelig registrere tonene; do, re, mi osv. Hvis vi gir slipp, kobler bort enkelttonene, kan vi bli berørt av en melodi, en stemning. Vi kan få gåsehud. Du kan ikke bare oppfatte den ytre flaten av ting, men kan berøres, som når øreknoklene settes i sving, av noe utenfra. Slik er det når du er åpen for innspill. Du er i ro og lytter. Du lar deg berøre av noe utenfra som klinger med deg. Når du fryder deg over en tulipan eller et maleri er det fordi det du ser og opplever klinger med de sanseerfaringene du allerede har. Forholdet til sanseerfaringene kommer jeg tilbake til i kapittel 6 hvor vi studerer ytre påvirkninger og kapittel 7 hvor vi tar for oss estetikk.

Å bli beveget uttrykker Albert Soesman (ref De 12 sanser.) så fint med denne setningen:

Å bevege seg saktere og saktere og til sist stå helt stille og så bevege seg mindre enn å stå stille - gir rom for å bli beveget.

Jeg hadde en slik opplevelse hvor jeg uventet ble berørt av et maleri. På en utstilling med en kunstner i Nidarosdomen i Trondheim var jeg veldig kritisk i starten. Det var mørkt der inne. Jeg gikk fra bilde til bilde og irriterte meg over at jeg nesten ikke så noe. Så - foran et bilde etter først å ha sagt til meg selv at hvorfor er motivet på midten - så plutselig kjente jeg en strøm ned ryggraden og jeg fikk gåsehud. Bildet “snakket” til meg og jeg ble berørt. Jeg vet ikke helt hvorfor, men stemningen uttrykket ga meg nådde en stemning i meg. Jeg opplevde at jeg et kort øyeblikk hadde sluppet taket i min forventning av hva det skulle være. Og der i denne pausen kom uttrykket til meg og ga meg en opplevelse - en ny innsikt. Reaksjonen min var så sterk at jeg ble overrasket og har ikke kunnet glemme det.

Å bevege andre med din kunst kan du klare. Du har gjennom øvelsene over tatt til deg hva fargene utstråler og du har kjent etter hva formen vil. Dette er en langsom reise, men når du har kontakt med deg selv kan et uttrykk bli malt fort.

Det å være fri til å tørre, hjelper deg å være til stede. Når du er tilstede i deg får linjene en “egenkraft”. Du begynner i neste kapittel, men skal øve mye mer før vi kommer tilbake til det i kapittel 8.»